...i over 45 år

JAAA… I dag var første dag på vannet! Det var herlig! Litt rustent men kom seg litt etter hvert. Så smart som jeg var så tenkte jeg at jeg skulle prøve slalåmbanen, men det var ikke så smart, jeg tryna heftig! Men men, sånt skjer… I dag hadde jeg en hopptur, bare for å kjenne på skiene, og to slalåmturer. Etter det var jeg helt KAKE!

Ja, vi hadde enda ikke fått skiene våre. Men koffertene kom i går kveld. Det suger big time at vi ikke har fått skiene, men vi fikk 100$ av flyselskapet, og 400$ av forsikringsselskapet, så vi har fått kjøpt oss MYE kult. Det tilsvarer faktisk ca 3000 NOK.

Vi ringte rundt dagen lang og prøvde å finne ut hvor skiene våre var. Men når vi ringte bagasje leverings firmaet så kom det bare:” Sorry, voicemail box is full, try again later!” så det var ikke akkurat kult.

Disse dagene startet som vanlig: opp tidlig så frokost. Begge dagene ventet vi på tingene våres: som aldri kom! Dag 2 sneglet seg forbi og vi ble nødt til å kjøpe oss klær fra pro-shopen fordi vi ikke hadde rene skift (gårsdagens svette joggedresser var ikke å foretrekke!). Jeg kjøpte meg en svart shorts, en oransje Billabong topp og sandaler med skjell på. Var jo ganske fornøyd etter som jeg visste at Air France skulle betale for dette, men hadde foretrukket mine egne ting!

Til nå har det vært en slitsom dag, vi stod opp klokken 3 om natten og dro til Gardermoen.

Vi sjekket inn bagasjen og fikk oss noe og spise. Så var det bare og go to gate. Flyet til Paris gikk 06.55 men ble noe forsinket. Vi kom omsider frem til Paris, vi løp til en buss som skulle kjøre oss til terminalen. Siden flyet var så forsinket var det bare å løpe til neste gate. Charles De’ Gaul er en stor flyplass, vi hadde aldri vært der før, så det gjorde det enda mer hektisk. Vi løp rundt på denne flyplassen og prøvde å finne noen som kunne hjelpe oss til gaten.

Etter hvert fant vi veien, og når vi endelig hadde kommet oss på riktig vei var det både passkontroll og en ny sikkerhetskontroll. På veien mot gaten ropte de oss faktisk opp på høyttaler systemet at vi måtte kjappe oss.

Puh! Så var vi endelig fremme. Slik forløp dagen; Sto opp grytidlig, dusjet (noe jeg senere fant ut at var bortkastet) og dro. Vi hentet Christer og Arnhild så bar det til Gardermoen. Allerede ved innsjekkingen begynte tullballet. Etter å ha stått i kø en halv evighet, fant vi ut at kofferten til Christer veide for mye, så da måtte vi enkelt å greit pakke om. Skiene måtte sendes med spesialtransport.

Sikkerhetskontrollen. Der ble jeg stoppet første gang. De måtte undersøke sekken. Det viste seg at jeg hadde glemt å ta ut kalkulatoren. Litt flau og lettere nervøs gikk vi videre. Flyet til Paris ble selvfølgelig forsinket, og vi som hadde så dårlig tid! Fremme på CDG i Paris tok vi først bussen til terminalen. Vi spurtet ut da den stanset og dyttet omtrent overende alle eldre charterturister. Vi spurtet gjennom flyplassen som kan sies å være totalt uoversiktlig. ”Exit” skilt og informasjonsdesker om hverandre. Gater hit og gater dit. Jeg holdt faktisk på å klikke. Det nyttet ikke å spørre noen, fordi de visste enten ikke, eller bare bablet i vet på gammel skoleengelsk vi ikke forstod. Det endte med at vi spurtet alt vi hadde og håpet at det var riktig vei. Til slutt endte vi i sikkerhetskontrollen igjen. Og jo da! Selvfølgelig måtte de ransake sekken – igjen! Som om ikke det var nok klarte Christer i alt hysteriet å løpe gjennom kontrollen med sekken i hendene.