...i over 45 år

Liza var nok en gang uheldig, ble bitt av Texas 4 giftigste slange, uheldigvis var dette også en unge, tilbrakte helgen på sykehus.

Uke 1 M2 2008

Flyet mot Amsterdam gikk klokken 07.45, etter et par timer var vi på en gigantisk flyplass – schippol.

Deretter var det å vente fire timer, så gikk flyet mot syd, ”Houston, we have a problem”, det var en lang og behagelig flytur, når vi ankom Bush Intercontinental Airport ringte vi Daniel, og han sendte noen for å hente oss. Ja, det var M2 style! Vi venta over en time denne gangen også.

Vi har kjørt gjennomsnittlig 3 turer om dagen, og blitt coachet av Igor Morozow, og Mikkel Andersen, Liza har brukt litt av tiden på å teste ski, og hun har kommet fram til at Monza var det som passet best for henne(se bilde), jeg har også testet og kjøpt nye bindinger; Radar RS-1 (se bilde), de beste bindingene jeg har hatt på bena noen gang! Det er hardshells, man kan forme etter foten ved hjelp av et varmeapparat.

Det er litt spesielt her på M2 nå, for M2 har nemmelig flyttet. Før lå sjøen i et industriområde nær en bydel av Houston kalt Pearland , men nå har de flyttet til et sted som heter Highlands. Den nye sjøen er definitivt det beste jeg har kjørt på noen gang, vi bor i sommerhuset til faren til Jennifer (kona til Daniel) som ligger ved en elv det er fantastisk og bade i.

Som noen av dere har hørt ble Liza bitt av en slange, ikke hvilke som hels slange, men en av Texas sine 4. Mest giftigste, det som også var uflaks var at det var en ”baby” slange. Babyslangene har ikke kontroll over giften sin, og spruter ut alt den har, i motsetning til de voksne som har kontroll og sender ut bare litt. Hun ble sendt i ”ulebil” på sykehus på fredag, og ligger på sykehuset fortsatt. Hun vil nok slippe ut om et par dager.

I dag kommer Magnus Christoffersen og Tobias Hvaara, hvilket blir fantastisk, til dags dato er det (Liza) og meg som er de eneste norske, og to russere, og resten dansker. Vi er totalt 15 stykk her nå.

Men nå bærer det snart av sted til Galleria, håper alt er fint i Enebakk.

Vannskihilsen

Liza og Chris